Jeg ser meg litt rundt omkring.

På nettsteder hovedsaklig, men noen ganger også på tv eller i aviser. Jeg registrerer at verden er på tur i dass. Vi er alle sammen kjemperedde for at det skal skje. Vi er alle sammen enige om at vi må gjøre noe. Så venter vi til i morgen med å gjøre det.

Jeg er akkurat likedan selv. Jeg kjører på jobb hver dag. Jeg driter i kollektivtilbud, som slettes ikke kan kalles tilbud. Jeg tar imot tonnevis med reklame som sikkert er lagd av trær fra en verdifull regnskog langs ekvator. Jeg er rett og slett ett elendig forbilde for alle de som er rundt meg.

“Ja, global oppvarming er dumt du… Og ja vi har hørt alt dette masse før.”
Jeg blir litt lei av de samme strofene om og om igjen, så nå snakker jeg ikke om global oppvarming, bare. Jeg snakker om all driten vi klarer å etterlate i vår vei. Denne driten er det ikke de rundt oss som slipper, det er oss selv.

- 95% av verdensbefolkningen tjener 5% av pengene. 5% (altså oss) tjener 95%. Hurra for ett slag for fattigdom.
- I Sierra Leone får 15% av barna gå på skole. I bl.a. Botswana er det 24% som har HIV…
- I 2007 var der nesten 1 milliard sultne mennesker, enda vi produserer nok mat til å mette alle sammen. Det bor 6 milliarder her, vi kan lage mat til 12…
- Vi tror at halvparten av alle de dyrene som lever i dag, vil dø ut innen 100 år. Dette om menneskene nå står på stedet hvil i utvikling. Hvis utviklingen øker, vil det gå fortere.
- Vi overbefolker mer og mer av verden. Det betyr at det bor mer folk i ett område enn området klarer å ta hånd om. 9 land i verden står for halvparten av befolkningsøkningen globalt. USA, Nigeria, India, Pakistan, Kongo, Bangladesh, Uganda, Etiopia og Kina. Det er mest overbefolkning i de landene som ikke klarer å takle det på egen hånd.
- Siden 1940 har verden enda ikke opplevd en dag der noen ikke har vært i krig. Mesteparten av de som har dødd i krig i historien har vært sivile. Vi glemmer ofte av at hovedparten av de som dør, faller etter at krigen er over på grunn av sult, kulde eller sykdom. I vesten har det vært over 150 kriger siden det 18 århundret.

Jeg skraper i en overflate over dårlige ting.
Og jeg lurer på om ting er verdt det. Hva er det vi gjør? Det er litt sjukt…
Global oppvarming er jo bare en liten filleting sammen med alle de andre. Putt den i glasset og den blir en dråpe. La oss bare håpe ting ikke renner over.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Liten gutt…
Jeg ligger der i senga. Har egentlig vært våken lenge, men har holdt øynene igjen. Vet ikke hvorfor de har vært igjen, for jeg har jo ikke lyst til å sove. Kanskje fordi jeg er redd for at noen skal merke at det kribler i hele meg. Julaften…

Jeg tvinger meg selv til å ligge bare litt til, men til slutt tar utlåmodigheten min overhånd. Det er helt stille i huset. Bare meg. Jeg kjenner lukta av bartre i det jeg kommer ut av soverommet. Beveger meg kjempesakte for å ikke vekke noen av de tre storesøsknene mine. På veggseksjonen henger det fire strømper. De er ikke så store, men de er fine likevel. Jeg tar den som det står Arild på mens jeg beveger meg videre mot kroken innerst i stua.

Der inne står det. Treet. Det var ikke der da jeg la meg i går. Der inne i mørket er det bare jeg og et tre. Jeg strekker ut foten sånn at tåa kan trykke på klikkbryteren under treet mens øynene mine er festet mot det hele.

*trykk*
Jeg kjenner gleden og stemningen velle opp i meg. Jeg får nesten en tåre i øynene. Jeg setter meg i den brune, litt slitte skinnstolen på siden av treet for å åpne sokken min. Oppi den er det en mandarin, tre twist og noe hjemmelaget marsipan. Mamma og pappa insisterer på at det er nissen som har lagt sokkene der.

Så der sitter jeg for meg selv klokka 07:00 en julemorgen. I en brun skinnsofa. Det eneste lyset er fra treet. Og jeg spiser marsipan som jeg selv har lagd dagen før… Mamma og pappa var ikke så gjennomtenkt der, men jeg vil ikke si noe til dem. For det er det jula handler om for meg. Å holde på det fine… det magiske. Som å bare være den første til å slå på lysene på juletreet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har alle ord som trigger oss i negativ retning. Som gjerne gjør det sånn at vi blir litt kvalme. Det kan være fobier som gjør det, eller kanskje bare ordnene rett og slett er jævlig ekle.

Jeg lurer litt på hva slags ord DU har som gjør det sånn at magen snur seg litt opp ned. Jeg starter med å foreslå analsaft…
KOM MED DEM.

-analsaft (Adriandice)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende